Leser om Elisabeth Grønning Rognmo fra Stavanger, bosatt i Hamar, trebarnsmor og ivrig bisnissdame i sitt eget barneklærdesignfirma Jumina. Ei røddig dame som setter arbeidsmiljø, sysselsetting og rettferdighet over kortsiktig profitt, som bevisst velger vanskelige design som krever flere arbeidere for å øke sysselsettingen i fabrikklandet India - selv om dette minsker hennes avanse. Fabrikken er nøye inspisert og godkjent da alt av arbeidsmiljø er på stell, maksantall arbeidstimer både er akseptabelt og ikke overskrides, lønningene er gode og noe av overskuddet sogar går til et barnehjem for handicappede.
Og så begynner jeg å tenke på hvordan skremmende mange av mine venner, nære venner til og med, ville reagert på dette. Jævla idiot, tror a skal redde verden da ell?! Herregud det hjelper da ikke en dritt, veit du hvor forjævlig det er i Syria nå ell?! Dråpe i havet, naive fjols!!
Jeg er så ubeskrivelig lei av folk som til enhver tid skal skjule sin egen totalt fraværende innsats ved å kritisere andres. Noen har blitt så oppgitt og forbanna over menneskehetens tilsynelatende ubøyelige trang til, og behov for selvdestruksjon at man lar kynismen ta overhånd. Noen er beint fram ignorante. Fellesnevneren er at de begge hater alt så mye at de til slutt hater positivitet og progresjon i seg selv. For hva faen hjelper noe da, verden går til helvete uansett så jeg gir faen! Vel, verden går til helvete FORDI du gir faen, ditt forbanna mehe! Fordi du skjuler deg bak et kollektivt hat mot og misnøye av absolutt alt, og kritiserer alt av gode idéer, gode verdier og folk som faktisk tror på og jobber for noe, fordi du innerst inne er så forbanna klar over at du sjøl ikke bidrar med en jævla dritt, at du sitter der som en kvapsete konsument, en noksagt, et tall i forbrukerstatistikken som summa summarum drar verden rett i dass. For all del, det er trygt og godt og enkelt. Prøv å skape noe du, det er vanskelig det!
Det som er litt ålreit da, er at det faktisk bare er å begynne å bry seg om ting igjen, å slutte å være så forpult kynisk, kald og nonchalant som du feiltolka har trodd at skal skjerme deg for og distansere deg fra ting du egentlig bryr deg om. Og satan i helvete så godt det er å kaste all kynismen på bålet og faktisk gjøre noe for ting du tror på, om enn bare litt.
For nei såklart kan ingen redde verden alene, men tenk deg hvor vi hadde vært hvis alle hadde prøvd, bare litt! Ante up, peeps!
