Gud vs kunnskap, round 1

Forestill deg en hærfører som bestemmer seg for å bygge en by. Vel, relativt tradisjonelt, detta har skjedd utallige ganger. Som designer og planlegger og endogtil forflytter landmasser ut i havet og lager kunstige halvøyer. Ja, jo, sett det før. Som planlegger at byen han grunnlegger skal bli verdens mektigste - ja det mener de jo stort sett alle. Men det som virkelig skiller Alexander den stores drøm for Alexandria fra alle andre megalomane hærførere gjennom historien, er nøyaktig hva Alexandria skulle bli verdensledende på. Tross en relativt utsatt posisjon ved havet på nordspissen av Egypt var det ikke militærmakt Alexander ville krone byen sin med. Det var kunnskap. Og det fikk han faenmeg til også - byen ble et episenter for surrende debatt, skolering og offentlig, uhindret idémyldring. Det er en grunn til at biblioteket i Alexandria var et av verdens desidert største når målet var å ha en kopi av alt nedskrevet materiale på planeten. Og med positive vekstgrunnlag og fri idéflyt blomstrer også kulturen. Fantastisk arkitektur, gigantiske skulpturer og utrolige ingeniørbragder over hele fjøla, byen var rett og slett en real innertier for mental stimuli og progresjon.

Denne fantastiske intellektuelle metropolen huset en av historiens største kvinnelige tenkere, matematikeren og filosofen Hypatia. I en fullstendig mannsdominert verden lanserte hu banebrytende idéer innen matematikk, revolusjonerte algebra, underviste i astronomi og var generelt fantastisk godt likt og respektert - ikke bare for sin kunnskap og visdom men også for sitt moralsk forbilledlige levesett hvor nøysomhet og måtehold var verdsatt. Kort og godt var detta et fantastisk støkke dame på alle områder. Men hu hadde én grusom feil. Hu var ikke religiøs. Og som den åpne og imøtekommende smeltedigelen av idéer Alexandria skulle være og var, ble også nye religiøse idéer omfavnet og diskutert. Og religion er visserlig opium for folket.

Det diskuteres nøyaktig hvordan Hypatia ble drept. De fleste historikere er enige om at det var et politisk mord i regi av den nyinnsatte biskopen Kyrill i en maktkampkamp mellom de geistlige og keiserdømmet. Noen historier omtaler hennes død i en bisetning, dokumentaren Alexandria fra 2010 sier hun ble revet ut av sitt hjem, strippet naken offentlig og flådd levende. Og med tanke på menneskehetens historie av horrible handlinger mot hverandre når rettskaffenheten blusser opp har jeg ingen problemer med å tro på at det var nøyaktig så forjævlig bestialsk utført. Hypatia ble satt i vanry, stemplet som heretiker og drept fordi hu kunne shit, for det er som kjent ingenting som undergraver religion som kunnskap. Det er som om lillesøstra di skulle blitt voldtatt med glasskår fordi hu kan den lille gangetabellen.

Jeg har så absolutt full forståelse for at folk i nød, fattigdom og fortvilelse trenger å konstruere noe større enn dem selv å tro på for å holde ut. Jeg skjønner veldig godt at døden er forferdelig avskrekkende uten et høytflyvende løfte om post-mortal frelse, 72 jomfruer eller gjenfødelse. Men den uten sidestykke vanvittige utryddingen av kunnskap, arkitektoniske underverker og kultur som religioner av alle slag har stått for gjennom historien er en tragedie av så ufattelige dimensjoner at jeg blir kvalm. Den ulærde hop er visst faen et fryktelig monster, og hiver du litt religiøs rettskaffenhet på bålet blir resultatet i sju av fem tilfeller blindt raseri, ødeleggelse og umenneskelige handlinger mot medmennesker - morbide og bestialske handlinger som ikke engang kan sammenlignes med de påståtte "svartekunstene" tusentall av kvinner som Hypatia ble druknet, flådd eller brent levende for.

Dagens hjemmearbeid: finn en religiøs, slå vedkommende i ansiktet. Med ord, vitenskap og logikk.

Peace yall.