tirsdag 27. august 2013

Overfølsomhet i innvandringsdebatten

Jeg synes en av de viktigste egenskapene vi som mennesker har, er å sette spørsmålstegn ved egne overbevisninger. Til enhver tid betvile, utfordre og analysere ting vi tar for absolutte sannheter og riktige holdninger. Så da jeg så følgende tweet måtte jeg gå et par runder med meg selv.



For min umiddelbare reaksjon, som svært venstre/grønnorientert innvandringsentusiast, er såklart den rent etiske problemstillingen i hvorfor noen skal få slippe inn og andre ikke - en grunnleggende urettferdighet så ja helt enig ass, det ække rektig. Det var omtrent idet jeg gikk inn på butikken jeg tenkte ja for det er jo det han mener liksom? Altså det er jo feil fordi alternativet er jo... hei vent, hva er alternativet da? Yo hold up, hva mener han egentlig?

Da jeg hadde passert frysedisken hadde jeg innsett hva slags tåpelig, populistisk semantikkflåseri detta egentlig er. Det er ikke angrep på politikk, det er ikke et uttrykk for egne politiske holdninger, det er ingenting anna enn ufattelig billig, høytflyvende floskler rundt det følsomme temaet innvandring med et implisitt budskap om ens egen bunnløse nestekjærlighet for å score billige poeng hos velmenende men politisk usikre småunger i alle aldre. For Kvalshaug sier jo faktisk ingen verdens ting; i enhver situasjon hvor du vil angripe noens utsagn, gjør det med bedre alternativer. Og hva er alternativet ditt da Kvalshaug? En fantastisk utopi hvor alle elsker alle og fullstendig ubegrenset innvandring ikke kommer til å føre til ghettoer, komplett mangel på integrering og ikke minst en rabiat velgerflukt til høyresia av livredde rednecks over hele landet? Ikke? Ok, du snakker mer prinsipielt og språklig ja? Så du ønsker da altså en ikke-bærekraftig innvandringspolitikk? I begrepet bærekraftig ligger underforstått at handlingen som utføres kan repeteres i det uendelige. Jeg vil påstå det er temmelig langt fra de ekskluderende, menneskefiendtlige holdningene du febrilsk forsøker å ilegge begrepet.

Prinsipielt er jeg helt enig med deg, og jeg kjenner også på de ubehagelige undertonene i et sånt uttrykk - hovedsakelig fordi det kan misbrukes. Jeg skulle også ønske at vi kunne sluppet inn alle trengende, at vi ikke trengte å moderere og justere og kvotere. Men det ekstreme behovet for hjelp globalt sett gjør at man ikke kan hjelpe alle ved innvandring alene. Det er drittkjipt og urettferdig, men like fordømt sant. Rent personlig synes jeg vi godt kunne sluppet inn mange flere trengende, brukt mindre av statsbudsjettet på skattelette og mer på fungerende integrasjonstiltak istedenfor å stappe folk på ei sekstenmannsbrakke i Trysil og tro at shit går knirkefritt, samt å påvirke andre vestlige land til å gjøre det samme - endog stort sett alle andre nevnte land har langt høyere inntakskvoter enn oss. Samtidig jeg ser også verdien i å ta det litt mer step by step, moderate mengder, la andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere vokse opp sammen med hvitansiktene og vise rasistene at det faktisk ikke finnes noe å være redd for. For hvordan forsvinner fremmedfiendtlighet? Ved at det ikke er fremmed lenger. Du aner ikke hvilke underverker det gjorde for redneckbygda mi da min kvinnelige svartingnabo valgte byggfag og tala kav bredt hedmarking. Vakke svarting da lenger gitt, da var a plutselig en helt vanlig person. Selvfølgelig burde ikke sånt være nødvendig, men for fucks sake hvis det hjelper til å få rasistmongisene ut av middelalderen så er det faenmeg en jævla viktig seier. Men det må balanseres. Det kommer alltid til å være problemer i et samfunn, innvandring eller ikke, og samtlige behov må kontinuerlig veies opp mot hverandre.

Samtlige partier er enige om at innvandring må justeres, analyseres og kontrolleres - det de krangler om er mengden og måten det skal gjøres på, ikke hvorvidt det skal kontrolleres overhodet. Men jeg skjønner svært godt at det er lett å være overfølsom på temaet innvandring og stemple alle som ikke vil ukritisk åpne grensene for innvandring som høyreradikale egoister - jeg har vært ung SU'er sjøl mind ya. Men. Det går faktisk an å si at innvandring må være underlagt edruelig analyse og fortløpende justeringer basert på den demokratisk valgte politiske opinionen uten at man har stort til felles med Jörg Haider. Ikke bare går det an å si, å si noe annet har temmelig laber forankring i virkeligheten.

Det funka sikkert bra for å score noen billige retweets og få seg litt ungdomspolitikerfitte. Men temaet innvandring er drittviktig og fortjener faenmeg et litt mer modent diskusjonsnivå hvor pragmatikk må balanseres mot prinsipiell etikk, og ikke sidespores av overfølsomt semantisk synseri.

PS! Ved svar bør du begynne med harselering over "modent diskusjonsnivå" og henvise til at jeg skrev både fitte og faen - det funker dritbra! Da holder du diskusjonen på nivået du startet den med - meningsløs surving over språkbruk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar